Juridiske dommer og kjennelser

Den spanske forordningen

Siden 1990-tallet har EU vært bekymret for klager på misbruk i "timeshare-produkter" og godkjente det europeiske direktivet 94/47/CE 26. oktober 1994 for å beskytte forbrukerrettigheter.

Dette direktivet ble innført i spansk lov av det spanske parlamentet som godkjente en første forskrift 15. desember 1998.

Tiden viste imidlertid at denne forskriften var utilstrekkelig.

Den 29. mars 2012, etter det europeiske direktivet 2008/122/CE, validerte det spanske parlamentet Real Decreto-Ley 8/2012, og endret timeshare-forordningen. Alle EU-medlemsstater har senere innlemmet direktivet i sin nasjonale lovgivning.

Dette direktivet dekket timeshare, langtidsferieprodukter, videresalg og bytteprodukter og har skapt en dramatisk presedens som har ført til store endringer i timeshare-industrien. Timeshare-direktivet ble utformet for å gi forbrukere viktig beskyttelse mot uønskede timeshare-kontrakter og kontrakter for lignende ferieprodukter, som ofte innebærer betydelig økonomisk risiko for forbrukerne.

Spesielt har den utvidet forbrukerbeskyttelsen til ytterligere ferieprodukter, som for eksempel timeshare-kontrakter for en periode på mindre enn tre år, timeshare-videresalgskontrakter, timeshare-utvekslingsprogrammer og langsiktige ferieprodukter.